Kan du huske fra fysikktimene på skolen? Du sendte hvit lys inn i en krystall og undersøkte hvorledes lyset som kom inn, spaltet seg og kom ut i mange farger, en for seg, i en annen vinkel enn det hvite lyset inn. Hva gjorde du da?

Du «analyserte» lyset.

Denne bloggen handler om Analysens språk. Om hvordan vi kan forstå språket fra andre vinkler og i andre uttrykk, som om vi sendte hvit lys inn i en krystall.

I to tidligere blogger har jeg skrevet om hhv Intuisjonens språk og Diskursens språk. Med denne bloggen bygger jeg opp et språk som består av tre språk: Intuisjonens, Diskursens og Analysens språk. Jeg viser deg språket IDA – et språk som er utviklet for å støtte og utvikle prosesser privat og profesjonelt.

Jeg har lenge vært på leting etter en enkel forståelse av begrepet analyse. Analyse er å «ta komponenter i et årsaksforhold fra hverandre, vurdere dem på avstand og så sette dem sammen igjen». Jeg kom til å tenke på da jeg var liten – veldig liten. Om morgenen når de voksne fortsatt sov, var en av mine hobbyer å ta i fra hverandre husets vekkerklokker, legge delene på bordet – «betrakte dem på avstand”» – for så å forsøke å sette dem sammen igjen. Det gikk sjeldent særlig godt.

Analyse er mer enn å ta ifra hverandre og å sette sammen. Analyse er avstemming, planlegging og tidsstyrt handling. Analyse som egenskap er vår evne til å beslutte helhetlig og balansert. I pedagogikken (som er mitt fag), har vi ord for slikt. Vi skaper en didaktisk prosess. Didaktikk kommer fra gresk og betyr «undervisningslære». Oversatt til vår bruk kan jeg si «samtalelære» – læren om hvordan jeg kan sette opp en helhetlig og balansert samtale. En helhetlig og balansert samtale har forutsetningen for å nå sin hensikt. Det må jo være en drøm for oss alle, å kunne kommunisere slik at forutsetningene for vår kommunikasjon når sin hensikt?

Vi trenger analysen i vår språklige praksis. Vi trenger den didaktiske prosessen.

Gjennom analysen og den didaktiske planleggingen kan vi sette sammen og integrere følelser og fakta i avstemte og tidsstyrte handlinger. Jeg har et fremmedord også for den jobben. Jeg kaller slikt arbeid for mediering. Når vi medierer kjører vi på en måte slalåm, ut og inn av porter med den hensikt å komme hurtigst mulig til målet, gjerne i en elegant stil. Slik fungerer også den didaktiske analysen.

Analyse og didaktisk planlegging foregår i forkant. Mediering er hva jeg foretar i selve samtaleprosessen. Når du i forkant av en samtale tenker igjennom forutsetningene hos den eller dem som vil delta i samtalen, avstemmer mot hva samtalen skal handle om, vurderer ressurser du har til rådighet, lager deg en ønsket forestilling om resultatet osv., gjør du en didaktisk analyse. Når du så i selve samtalen megler mellom ulike virkeligheter som ikke nødvendigvis passer sammen, oppnår å avstemme, akseptere og du skaper dialog – ja, så har du lykkes i medieringen.

Jeg var ung pedagogikkstudent da jeg i forrige århundre (Sic!) lot meg inspirere av de to norske professorene Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg (Aschehoug 1978) i boken «Nye veier i didaktikken». Her lanserte professorene den didaktiske relasjonsmodellen. Fra å være en lineær prosess, åpnet forfatterne for at undervisningsplanlegging er en relasjonsprosess – en sirkulær prosess. Gro Harlem Brundtland må ha forstått dette når hun i sitt berømte utsagn «Alt henger sammen med alt», diskuterte sitt politiske budskap. Utsagnet tilskrives forøvrig Lenin, men det er en annen sak (kilde: Wikiquote).

Jeg limer inn et bilde av modellen og må dessverre overlate til deg og meg å møtes særskilt for å se nærmere inn i tanken. Imidlertid illustrerer den godt den sirkulære tenkningen og relasjonene som inngår i et undervisnings- og samtaleformål. Når relasjonene er avstemt mot hverandre og vi medierer «ut og inn av portene» og kommer helskinnet til mål med et godt resultat, har vi lykkes med analysens språk.

(Illustrasjonen etter inspirasjon fra boken «Nye veier i didaktikken», Aschehougs forlag, 1978).

Tenk deg alle de ergrelsene og all den tapte tiden vi sparer, når vi lykkes med våre samtaler.

Verdt et forsøk?

Jon